top of page
Rasens historikk
(Tekst fra NGDKs dommerkompendium)

Grand danoisen stammer fra de europeiske molosserne. Tilbake i middelalderen er rasen omtalt i en rekke land og var en populær jakthund på villsvin og bjørn. Rasen var spesielt populær i Tyskland og gikk her under mange forskjellige navn inntil 1880 hvor det ble vedtatt at rasen skulle hete ”die Deutche Dogge”. Gjennom sin nobelhet, styrke og skjønnhet ble rasen bestemt å være Tysklands nasjonalhund.

​

Selv i dag har hundene bevart sine sporingsegenskaper og helt til nylig ble rasen enkelte steder sporadisk brukt til jakt på villsvin.

​

Sin første spesialklubb fikk rasen i England i 1883, samme året ble den vist på utstilling, oppført som ”Boarhound”. I 1884 ble navnet i England endret til ”the Great Dane”, et navn den fortsatt har i den engelsktalende del av verden. I 1885 ble den tyske raseklubben stiftet. Det var den første organiserte raseklubben i Tyskland som gjennom planlagt avl ønsket å forbedre en rase. De tyske oppdrettere utarbeidet rasens første standard i 1891 og Tyskland er i dag rasens hjemland.

​

Rasens historikk i Norge

Rasens historie i Norge før 1898 er vanskelig å finne, men dette året var det 12 grand danoiser påmeldt på NKKs utstilling. Etter 1ste verdenskrig noteres få gd-er i Norge. I 1925 registrerer fru Sperbund kennel navnet ”av Rosenhøi”. Dette skulle bli den mest betydningsfulle kennelen for rasen i Norge frem til 1970-tallet. Hennes datter Nelly Sperbund skulle bli primus motor for rasen fra begynnelsen av 1940-tallet. I 1976 registrerte Borghild Sørensen (senere Moen) kennelnavnet ”Hotpoint” som skulle få en stor innflytelse på rasen i årene som fulgte og helt frem til hennes død i 2010.

 

Norsk Grand Danois Klubb ble første gang stiftet i 1940. Etter annen verdenskrig fantes svært få grand danoiser igjen i Norge. På 1950-tallet gikk rasen sammen med sankt bernhardshund- og newfoundlandshund-eiere og dannet ”Norsk Spesial Klubb for Store Selskapshunder”. Klubben var fortsatt liten og man ønsket å inkludere berner sennenhund og dalmatiner, noe som krevde en navnendring og ”Klubben for Større Selskapshundraser” ble navnet. Flere raser kom med og på 1980-tallet var klubben blitt så stor at det ble naturlig at tallmessig store raser gikk ut av klubben. Norsk Grand Danois Klubb gjenoppstod 1. januar 1991.

bottom of page