NORSK GRAND DANOIS KLUBB

UTSTILLINGSTRENING OG TIPS
Tidligere trykket i "Stor Sett"

Skal du på utstilling med hunden din må du presentere den på best mulig måte, men hvordan ser den egentlig best ut? Noen hermer etter de andre utstillerne og flytter litt på bena hit og dit uten egentlig å vite hvorfor man gjør det. Som så mye her i verden er man nødt til å begynne med begynnelsen…

Forberedelser

Det første du skal gjøre når du skal lære å vise hunden din er å ta en tur på internett. På Norsk Kennel Klubs hjemmeside (www.nkk.no) finner du et menyvalg helt til venstre som heter ’Om hund’, og under der igjen ’Rasestandarder’.  Velg gruppe 2 og finn frem standarden for grand danois. Så må du lese standarden og fortrinnsvis skjønne det som står der.

 

Når vi på utstilling flytter ben og drar i hoder så henger alt det sammen med det som står i standarden. For å si det slik, ’me juksar litt’, dog uten persilledusk. Når vi stiller opp hunden vår så forsøker vi å få den til å ligne mest mulig på den hunden som er beskrevet i standarden. Derfor flytter, dytter og drar vi i hunden.

 

I tillegg skal du også lese utstillings-reglementet som også finnes på NKKs hjemmesider. Dette undertegner du på at du er kjent med når du melder på en utstilling, så det er faktisk din plikt å sette deg inn i dette før du møter opp på utstilling. I tillegg står det mye der som er lurt å vite dersom du er ny i ringen.

 

Utstyr

Du trenger ikke så mye utstyr for å gå på utstilling med en grand danois. Det du trenger er et godt utstillingsbånd. Det finnes veldig mye forskjellig på markedet, men det beste er et smalt strupehalsbånd i nylon og en kort lenke til. Blir lenken for lang blir det fort mye å holde styr på og gd-ene er så høye at du ikke trenger så mye bånd.

 

Det finnes mange utstillingsbånd hvor lenke og halsbånd er i ett. Du legger en løkke rundt hundens hals også skyver du en liten metallbit nedover til løkken blir passe stram. Disse har jeg aldri fått til å fungere særlig bra. I det øyeblikket man begynner å løpe sklir metallbiten oppover også blir jeg mer opptatt av å styre med lenken enn å vise hunden. Men smag og behag!

I tillegg til dette trenger du noe å feste nummerlappen din med. Små klyper i alle prisklasser er å få kjøpt på de fleste utstillinger, eller du kan enkelt og greit bruke en sikkerhetsnål eller feste lappen med strikk rundt armen. Det enkleste er ofte det beste!

Ta også med deg et håndkle som du kan bruke å tørke over hunden med. Også trenger du noe å ligge på til hunden, vannfat, vann og en campingstol til deg selv, så er du klar for utstilling!

​

Grunnprinsippene

Når du går inn i ringen med hunden din så tenk på at det er hunden som skal bedømmes og ikke du. Ha alltid hunden på venstre side og stå og gå slik at det alltid er hunden som vender inn mot dommeren og du mot utsiden av ringen. Er det en av dine første ganger i ringen, kan det være lurt å møte opp litt tidligere og se på hva de andre før deg gjør og hvordan de står og går. Selv om det ikke er grand danois som er i ringen, så holder dommeren seg omtrent til samme opplegget.

Uansett så trenger du ikke å bekymre deg for mye. I hver eneste utstillingsring er det en ringsekretær og hun eller han vil fortelle deg hvor du skal gå og stå. Er du usikker på noe så spør ringsekretæren!

Som regel så begynner man med å stille opp alle hundene i klassen langs ringens ene langside, dommeren går ned langs rekken av hunder for å få et førsteinntrykk. Så løper alle en eller to runder og deretter begynner dommeren med en og en hund. Som regel blir du når det er din tur kalt frem til dommerbordet og dommeren går over hunden. Han ser på tenner, testiklene på hannhunder, og han spør oftest hvor gammel hunden er. Så dikterer han kritikken på hunden. En eller annen gang i løpet av dette skal du løpe med hunden din. Oftest i en rett linje fra dommeren og rett mot ham igjen, og så en runde rundt, eller eventuelt i en trekant. Hvor du skal løpe vil dommeren gi deg beskjed om. Er du veldig nervøs og usikker på hvordan du skal løpe så si fra til dommeren før du begynner å løpe at det er av dine første ganger i ringen. De fleste dommere er hyggelige mennesker og de vil som oftest at du og hunden din skal få en hyggelig opplevelse!

​

Hvordan stille opp

Når du så skal stille opp hunden din, ta aller først et overblikk. Hemmeligheten er å få hunden til å stå i balanse. Mange hunder stiller seg ganske greit i balanse av seg selv, og da er det dumt om du automatisk begynner å flytte rundt på alle fire ben når du kanskje ikke trengte å flytte mer enn ett eller to ben.

Vi ønsker at hunden skal stå med like mye vekt på alle fire bena. Vi starter med fronten, hvor det i Norge er vanlig å stille det forbenet fra dommeren en aning foran det som er nærmest dommeren. Potene skal alltid peke rett fremover, dette gjelder både for for- og bakben. I tillegg skal det være en naturlig avstand mellom forbena.

Deretter tar vi bakbena. Disse skal stå parallelt sett fra siden av hunden, og noe mer fra hverandre enn forbena. Ikke strekk bakbena for langt bakover. Da vil hunden fremstå som den ikke har bakbensvinkler.

Når du flytter bena er det viktig at du tar deg litt tid og lar hånden skli nedover benet. Røsker du tak nede ved poten uten at hunden er forberedt blir hunden bare spent. Du får ikke flyttet benet dit du vil og i verste fall setter hunden din seg ned for å unngå flere umotiverte angrep på bakparten..

For å få opp hodet kan du løfte det litt. Ofte er ikke dette det enkleste og det kjennes som hunden ligger på med 500 kilos trykk i mot. Da kan du ta den ene hånden din og kjenne med fingrene midt under haken. Der er det en liten grop som du får fingrene dine inn i, og så kan du løfte opp her. Som regel synes hundene dette er mer behagelig enn om du står og drar dem oppover i båndet.

 

Mange løfter ørene på hunden, men dette skal du vente med til du er sikker på at du kan alt det andre. Jeg har sett mang en utstiller som er så opptatt av å løfte ører at han ikke merker om hunden har flyttet seg mens han holdt på med ørene. I tillegg må det gjøres korrekt. Løftes ørene feil gjør det bare vondt verre.

 

Når du så har stilt opp hunden slik som du synes er best, la hunden stå! Det er ikke bra når utstilleren flytter ett ben, så et annet ben, så det tredje også til slutt det fjerde, bare for å begynne forfra igjen. Det gir et uryddig inntrykk og det blir sjelden så veldig mye bedre...

​

Tren!

Har du aldri prøvd å flytte på et ben på hunden din før? Da er det en dårlig idé å gjøre dette første gang i utstillingsringen! Du er stressa, hunden merker det og når du tar på bakbena setter den seg bare ned. Start derfor i god tid før utstillingen. Tren først bare på å løfte opp et ben og sett det ned igjen. Ikke bry deg om hvor det står, det viktigste i starten er at hunden lar deg flytte på bena og aksepterer dette. Når du så får lov til å håndtere bena kan du begynne å stille opp hunden. Still opp hunden din hver gang du er på tur og du får trent på å stille opp hunden din flere ganger i løpet av en dag. Den aller beste treningen får du hvis du kan stille opp foran et speil. Da kan du se hvordan hunden står sett fra dommerens synsvinkel og du kan samtidig sjekke hvordan det ser ut ovenfra. Meld deg på et kurs i handlertrening eller ta kontakt med din lokale distriktskontakt. De fleste av distriktskontaktene har god erfaring med utstillinger og hjelper deg gjerne!

 

Løping i ringen

Når du skal løpe i ringen må du gjøre litt forberedelser. For det første, hvis du bruker et strupehalsbånd, vær sikker på at du har tatt det på riktig vei. Riktig vei er når den ringen på halsbåndet som du fester lenken i glir mot deg når du har hunden på din venstre side og trekker bakover i lenken. Før du begynner å løpe legger du båndet helt oppe bak ørene og nakkeknølen med ringen hvor lenken er festet i halsbåndet på hundens venstre kinn. Da har du best mulig kontroll over hunden og du kan lettere vende kontrollert. Dette med å legge båndet oppe bak ørene når du løper er du nødt til å trene en del på. De fleste hunder synes det er ekkelt til å begynne med så du trening trengs.

 

Når du løper er det også viktig å tenke på at du ikke gjør for mye vesen ut av deg selv. Tenk på at det er hunden dommeren skal se bevegelsene på, ikke deg! Løp pent med hunden på din venstre side uten å flagre med armer og ben. Hold lenken i venstre hånden og hold hånden naturlig. Ikke løft lenken og hånden oppover, da lager du et mer uryddig inntrykk.

 

Mange hunder velger også å sette nesa i bakken når de skal løpe. Ofte ser det mer ut som hunden tror den deltar i en sporkonkurranse enn på en utstilling. Det er mange spennende lukter i en utstillingsring og det er lett at det ligger igjen godbiter på bakken etter andre utstillere. Når det er sagt synes jeg ikke det er noen god skikk å la godbiter bli liggende igjen, så over til en oppfordring: har du mistet en eller flere godbiter, ta dem opp etter deg så du ikke ødelegger for dine medutstillere!

 

Dersom hunden din setter nesa i bakken når du skal løpe, holder du bånd og lenke som beskrevet over, så napper/slenger du lenken litt oppover slik at den lille metallkroken treffer hunden under haken. Da vil hunden ofte ta hodet oppover og du må passe på å rose den. Kroken er liten og hunden er stor så dette vil ikke gjøre vondt for hunden. Av og til kan det være en løsning å ta ringen hvor lenken er festet bak ørene og oppe på nakken. Da kan du holde hundens hode oppe med hånden, men tenk på at det kan være tungt å gjøre dette og du skaper et mer uryddig inntrykk.

 

Grunnen til at du løper i en utstillingsring er for at dommeren skal se hunden i bevegelse. Han vil se hunden under bevegelse i trav både forfra, bakfra og fra siden. Da er det jo selvfølgelig et poeng at hunden din løper i et jevnt tempo og ikke hopper og spretter. Har du en ung hund som gjerne vil leke kan det være en fordel at du ikke ser på hunden når du løper, men ser skrått foran deg vekk fra hunden. Da avviser du hunden med kroppsspråket ditt og det kan hjelpe med å roe den ned. Det viktigste du gjør er å trene mye. Ros hunden når den traver rolig ved siden av deg. Hvis den spretter rundt, stopper du, går tilbake dit du startet og gjør på nytt. Tren gjerne på løpingen etter at du har vært på tur slik at hunden din kanskje har fått flydd fra seg litt før du starter treningen. Er hunden din alt for leken, prøv igjen en annen dag.

 

Når man løper med hunden i ringen er det viktig å velge riktig tempo. For å få til dette er du nødt til å ha en annen person som fortrinnsvis kan litt om utstilling til å se på eller du kan få noen til å filme deg. Alle hunder skal ikke ha samme tempo, for noen er det fint om du løper fort, mens andre igjen viser seg bedre dersom du løper litt saktere igjen. Uansett så er det viktig at du selv løper med relativt lange steg. La en annen ta hunden din eller film deg selv når du løper med korte trippende steg og løper med lange steg. Hunden din har veldig lett for å følge din steglengde så når du løper med korte steg gjør hunden din også ofte det. Ser du i standarden står det at en grand danois skal ha jordvinnende steg, dvs for hvert steg skal den tilbakelegge en god avstand. Derfor skal du løpe med lange steg selv for å få hunden din til å vinne mest mulig mark per steg.

 

I tillegg så står det at hunden din skal være parallell sett forfra og bakfra. Det vil si at hvis du kunne ta et stillbilde når det ene benet er i bakken så ville du kunne trekke en rett linje gjennom benet og treffe bakken i en 90 graders vinkel. De fleste hundene beveger seg dessverre ikke slik. De vrikker litt på rumpa når de går, bakbena føres ofte nærmere hverandre enn ønskelig, forbena slenger litt, etc. Det du kan gjøre for å korrigere dette best mulig er å passe på tempoet du løper i. Hvis du filmet hunden din fra siden og fant ut at akkurat det tempoet var det beste, så er det ikke sikkert at det er det samme tempoet du skal løpe i når du løper fra eller mot dommeren. Ta derfor frem kameraet igjen, eller få noen til å løpe med hunden din, og se når hunden din viser seg best mulig forfra og bakfra.

 

Det er også en del hunder som velger å gå i passgang isteden for i trav når den skal løpe i ringen. Når hunden din traver flytter den diagonale benpar (dvs høyre forben sammen med venstre bakben og motsatt) med et svevmoment i mellom. For eksempel høyre frem og venstre bak, svevmoment, venstre frem og høyre bak, nytt svevmoment, etc. Når hunden passer flytter den samme sides benpar fremover, dvs høyre for og høyre bak, og du får en vaggende gange som en kamel eller en bjørn. Har du en hund som har lett for å passe må du lære deg å se etter det. Det letteste er å se det på kroppen at hunden ’ruller’. Passer hunden din stopper du opp og starter på nytt igjen. Får du til en ’pang-start’ er det enklere at hunden din havner i trav isteden for pass. Du kan godt starte så fort at hunden din tar noen galopp-slag, så kan du holde den tilbake slik at den faller ned i trav.  Hunden din vil mest sannsynlig velge trav fremfor pass når den har galoppert på forhånd.

 

Du må trene både på å løpe rundt ringen, løpe frem og tilbake og løpe i en trekant. Når du løper rundt trenger du stort sett bare å tenke på å løpe i rett tempo og passe på at hunden ikke sklir i svingene. Når du løper frem og tilbake må du trene på å snu. Rett før du kommer dit du skal snu senker du tempoet og kommanderer ’snu’, snur rundt og løper i motsatt retning. Bruker du en kommando når du skal snu vil ikke vendingen komme som en overraskelse på hunden din og du får en mykere runding. Når du løper i en trekant kan du enten velge å stoppe opp hver gang du skal snu eller du kan løpe  jevnt rundt og lage rundere hjørner på trekanten. Tren og se hva du synes er best og som passer best for deg og din hund.

Når du kommer løpende i ringen og skal stoppe lønner det seg å forberede hunden med en kommando på at den snart skal stoppe. Si gjerne stååååå når du nærmer deg punktet du skal stoppe på, så får hunden tid til å stokke bena sine og når du da stopper har du mye lettere for å ha en hund som er tilnærmet i balanse. Som vi lærte i nummer tre av Stort Sett 2009, er balansen en del av nøkkelen for å få hunden til å stå pent.

​

Å flytte bena

Tidligere snakket jeg om dette å flytte hundens ben, men jeg nevnte ikke noe om hvordan man skulle flytte forbena. Skal du flytte benet bakover er det enkleste er å legge hånden på overarmen nesten ved albuen og ta tak der, men hvis du skal flytte forbena fremover er det enklere å vippe på nakken. Du kan ta tak i nakken og ’gå’ hunden fremover ved å dytte fra side til side. Dytter du nakken til venstre vil høyre forben løfte seg opp fra bakken. Når benet er av bakken kan du vippe litt fremover på nakken og benet vil også flytte seg fremover. Tilsvarende kan du dra nakken mot deg og flytte det venstre forbenet.

 

Ofte synes jeg selv det er tungvindt å bøye seg over hunden og flytte på bakbena, og for små handlere med store hunder kan det nesten bli umulig å rekke over. I tillegg er det å bøye seg over hunden sett på som en dominant handling fra hundens side, så hvis hunden din er usikker kan det at du bøyer deg over den medføre at den blir enda mer usikker, synker sammen eller vrir seg unna deg. Men vi har et triks for dette også! Isteden for å lene deg over hunden kan du stikke hånden under magen og ta tak i hunens venstre ben fra undersiden. Ofte trenger du ikke ta ordentlig tak i benet i det hele tatt, det holder å kile eller løfte litt på kneet så flytter hunden din benet dit du vil.

 

Overlinjen

Det som gjør en grand danois til en grand danois er kraften og styrken i kombinasjon med elegansen. Kraften kommer fra benstammen og størrelsen, mens mye av elegansen ligger i den markerte manken som går over i en lang, elegant hals som ender i et langstrakt hode. Derfor lønner det seg å få frem mest mulig av nakkebuen. Løft hodet så godt opp som du klarer, men ikke dra hodet bakover! Det har blitt en ’in’-greie å dra hodet bakover slik at halsen ender i en knekk der den møter ryggen. Det er ikke pent og får hunden til å virke både fremskutt og steil i fronten. Dra opp hodet, men legg det fremover slik at du får en naturlig nakkebue. I tillegg kan du bikke nesen litt nedover for å danne penest mulig avslutning. Du bør også sjekke at du ikke har laget en pølse med halshud når du har dratt båndet oppover. Hver gang du drar båndet opp slik at det ligger helt oppe ved nakkeknølen må du diskret ta tak i halshuden og trekke denne tilbake. Husk å gjøre det diskret, du trenger ikke å vise dommeren at hunden din kanskje har litt for mye av noe den ikke bør ha!

Når du har stilt opp hunden din kan du også dra fingrene langs ryggvirvlene for å få hunden til å slappe av i ryggen dersom den er spent.

 

 

Så var det disse ørene da. En del løfter ørene opp i ringen og mange tar etter og forsøker å gjøre det samme. Problemet er bare at gjøres det ikke korrekt gjør det vondt verre! Grunnen til at vi løfter opp ørene er at grand danoisen var tidligere en ørekuperingsrase og dette er den fortsatt i enkelte deler av verden, deriblant USA. En del dommere tillater ikke at man løfter ørene, dette gjelder spesielt engelske dommere, så når du løfter ører må du ha et blikk på dommeren for å se om dommeren gir tegn til deg at du skal ta ørene ned. Ørene må holdes stramt og de må alltid være i flukt med nakkebuen. Holdes ørene slik vil det se ut som hunden har en enda lengre nakkebue enn det den kanskje har.

 

Overblikket

Som sagt tidligere, det første du gjør når du har stoppet hunden er å ta et overblikk over hvor bena står hen og om hunden står tilnærmet i balanse. Står høyre bakben alt for langt bakover er det liten hensikt å flytte fronten og så starte med venstre bakben for da går som regel det hele i stykker og hunden flytter minst ett av de bena du alt hadde stilt der du ville. Så etter at du har tatt overblikket så starter du med å flytte på det benet som står mest ut av stilling. Det er også greit å gjøre for at dommeren skal få et mest mulig heldig inntrykk.

 

Har hunden din blitt for lang når du stopper opp slik at bakbena står alt for langt bakover kan du enten flytte fronten bakover eller du kan flytte fronten forover og la bakbena komme etter av seg selv. Selv synes jeg ofte det siste er det enkleste for står hunden din helt feil er det nesten like greit å la den gå noen skritt lengre fremover og heller satse på at den stiller seg bedre neste gang enn å begynne å flytte på alt som er.

 

Og en siste ting, har du en hund som synes det er best å vise hele verden at ’her kommer jeg’ og dermed løfter halen for høyt opp når den løper så må du med en gang du stopper legge hånden på haleroten og få hunden til å senke halen.