Rasen ble brukt som vakt- og jakthund. Det fortelles om jaktlag med opptil hundre hannhunder på jakt etter bjørn og villsvin. På denne tiden ble ørene kupert for ikke å bli revet opp av villsvinets tenner. Rasen var kjent ved flere navn, men i 1880 ble Die Deutsche Dogge rasens navn i Tyskland, samtidig som den ble valgt til Tysklands nasjonalrase. Raseklubben ble stiftet i 1885. Den første standarden for rasen ble skrevet i 1891, og det er fortsatt Tyskland som har ansvaret for standarden i FCI som Norge er knyttet til.

I dag heter rasen Tysk Dogge over store deler av Europa, mens den engelsktalende del av verden og Skandinavia bruker Stor Danske - Grand Danois.

Grand Danois i Norge

Vi kjenner i dag ikke til når den første grand danois kom til Norge, men at rasen fantes her før 1900-tallet vet vi. Ved gjennomgang av gamle tidsskrifter og kataloger finner vi GD-er utstilit i begynnelsen av 1900-tallet.

Flere har spilt en rolle for rasens utvikling. På 1920-tallet startet fru Irru Sperbund med blant annet grand danois. Hennes datter Nelly Sperbund skulle bli den viktigste personen i norsk GD-historie. Hun drev oppdrett med kennelnavnet Rosenhøi frem til midten av 70-tallet. Hennes arbeid for rasen både som oppdretter og i klubbsammenheng i alle disse årene er uvurderlig.

Rasen var populær før siste krig, men etter krigen var det nesten ingen GD-er igjen i Norge. Mange ble rekvirert av tyskerne, og fôr var et stort problem. Det ble nedlagt et stort arbeid for å redde rasen i etterkrigstiden.

Norsk Grand Danois Klubbs historie

Norsk Grand Danois Klubb ble dannet i 1940.

I 1952 velges den kjente hundemannen Olaf A. Roig til formann. Han foreslår at flere raser slår seg sammen til en klubb. 1955 er året hvor samarbeidsavtalen med NKK undertegnes, og Norsk Spesialklubb for Store Selskapshundraser etableres. Rasene er grand danois, Newfoundland hund og St Bernhard hund.

I 1960 får klubben spalte i Hundesport.

I møtereferat fra 1965 nevnes alle tilstedeværende, deriblant Inger-Joh. Sørensen med datter Borghild (nå Moen, formann i dagens GD-klubb).

I 1972 ønskes Berner sennenhund og dalmatiner velkommen i klubben, flere raser skulle følge etter. I 1973 fikk klubbens raser egne avlsråd. Dette førte til større aktivitet innen rasene.

Klubbens første utstilling ble arrangert i 1978. GD-avlsrådet arrangerte sin første GD-utstilling i 1979 med 50 deltagende hunder. Dette var opptakten til våre årlige pinsesamlinger.

1983 var året da Newfoundlandshundene forlot klubben for å danne egen klubb. 7 år senere, i 1991, forlater grand danois "samleklubben" og igjen dannes Norsk Grand Danois Klubb - NGDK.

Litt om rasen

En grand danois er først og fremst din venn og kamerat. Den vil aller helst være ved din side!

En så stor og tung hund som en grand danois trenger et godt sted å ligge. En madrass eller hundesofa (som de fleste gd-eiere anskaffer seg før eller siden) er midt i blinken. Husk at hunden også skal ligge lunt! En GD kan riktignok gjøre seg veldig liten for å få ligge på de koseligste stedene, men foretrekker nok å kunne strekke seg skikkelig ut. Hunden vil være sammen med deg, så det beste er om hundens eget sted er i nærheten av der du oppholder deg mest.

Det viktigste du kan gjøre for hunden din er å sosialisere den skikkelig, og mosjonere den jevnlig. Den blir gjerne med på tur! Du behøver ikke hunden din inn i bomull selv om den er stor, men husk på at fordi den er så stor kan dere komme opp i situasjoner som ellers ikke ville oppstått.

Som barnevakt trives den godt, men den er ikke leketøy! En voksen må ha ansvaret til en hver tid.

Du kan gjerne trene lydighet med en GD, den lærer fort, men blir kanskje ikke av de raskeste når det gjelder selve utførelsen. Den gjør det du ber den om, fordi dere har det gøy sammen, den venter ikke på din neste kommando. Tren i korte økter.

Vil du gå tur i fjellet med den kan den gjerne være kløv, men den må være tilpasset GD'en, og du venter til hunden er utvokst (ca 2 år) før du legger i noe vekt. Husk at det er en tung hund, de mest ulendte løypene kan bli slitsomme for alle parter.

GD'en kan gjerne trekke når den er utvokst. Husk at den går lett gjennom snø. Den finner fort ut at dine ski er egnet å stå på - "en utmerket brems"!

En GD er lykkelig når den er ved din side. En GD er din venn for livet!

Hva er en GD?

- først og fremst en familie- og selskapshund

- en grand danois vil aller helst være ved din side

- en grand danois trenger 24 timers oppmerksomhet

- en grand danois er som et barn når den er 8 uker, åpen og nysgjerrig, med behov for konskvent oppdragelse

- 6-7 mnd nærmer tenåringsopprøret seg, da er det viktig å sette grenser!

- 14-15 mnd gammel kan den bli reservert, viktig at flokkleder (eieren) gir støtte og sikkerhet

- 18-20 mnd gammel begynner en GD å bli voksen

- en voksen GD er rolig, og ligger gjerne på sofaen eller sitter i fanget ditt

- en GD liker godt å ligge i sofaen og kose seg, men trives enda bedre når DU aktiviserer den!

- en god alderdom sikres ved jevnlig mosjon

- ring alltid oppdretteren om du lurer på noe! Selv veterinærer har liten erfaring med rasen. Lytt ikke til forståsegpåere