Foto: Steinar T. Moen
|
|
|
|||||||||||||
|
Hva er en Grand Danois ? - først og fremst en familie- og selskapshund. - en grand danois vil aller helst være ved din side. - en grand danois trenger 24 timers oppmerksomhet. - en grand danois er som et barn når den er 8 uker, åpen og nysgjerrig, med behov for konskvent oppdragelse. - 6-7 mnd nærmer tenåringsopprøret seg, da er det viktig å sette grenser! - 14-15 mnd gammel kan den bli reservert, viktig at flokkleder (eieren) gir støtte og sikkerhet. - 18-20 mnd gammel begynner en GD å bli voksen. - en voksen GD er rolig, og ligger gjerne på sofaen eller sitter i fanget ditt. - en GD liker godt å ligge i sofaen og kose seg, men trives enda bedre når DU aktiviserer den! - en god alderdom sikres ved jevnlig mosjon. - ring alltid oppdretteren om du lurer på noe! Selv veterinærer har liten erfaring med rasen. Lytt ikke til forståsegpåere. TIL TOPPEN AV SIDEN |
|
Litt om rasen: En grand danois er først og fremst din venn og kamerat. Den vil aller helst være ved din side! En så stor og tung hund som en grand danois trenger et godt sted å ligge. En madrass eller hundesofa (som de fleste gd-eiere anskaffer seg før eller siden) er midt i blinken. Husk at hunden også skal ligge lunt! En GD kan riktignok gjøre seg veldig liten for å få ligge på de koseligste stedene, men foretrekker nok å kunne strekke seg skikkelig ut. Hunden vil være sammen med deg, så det beste er om hundens eget sted er i nærheten av der du oppholder deg mest. Det viktigste du kan gjøre for hunden din er å sosialisere den skikkelig, og mosjonere den jevnlig. Den blir gjerne med på tur! Du behøver ikke hunden din inn i bomull selv om den er stor, men husk på at fordi den er så stor kan dere komme opp i situasjoner som ellers ikke ville oppstått. Som barnevakt trives den godt, men den er ikke leketøy! En voksen må ha ansvaret til en hver tid. Du kan gjerne trene lydighet med en GD, den lærer fort, men blir kanskje ikke av de raskeste når det gjelder selve utførelsen. Den gjør det du ber den om, fordi dere har det gøy sammen, den venter ikke på din neste kommando. Tren i korte økter. Vil du gå tur i fjellet med den kan den gjerne være kløv, men den må være tilpasset GD'en, og du venter til hunden er utvokst (ca 2 år) før du legger i noe vekt. Husk at det er en tung hund, de mest ulendte løypene kan bli slitsomme for alle parter.  Grand Danois av fargen blå, på tur med kløv. ( Foto: Ingelill Brattheim) GD'en kan gjerne trekke når den er utvokst. Husk at den går lett gjennom snø. Den finner fort ut at dine ski er egnet å stå på - "en utmerket brems"! En GD er lykkelig når den er ved din side. En GD er din venn for livet! TIL TOPPEN AV SIDEN |
Rasens historie: Grand Danois betyr stor danske, men rasen har sin opprinnelse i Tyskland. Den stammer fra molosserne som ble brukt til vakt og kamphunder blant annet i det gamle Romerriket. I Tyskland var de meget nøye i sitt avlsarbeide. Målet var en utholdende, kraftig og høy hund; modig, men også intelligent og myk. Rasen ble brukt som vakt- og jakthund. Det fortelles om jaktlag med opptil hundre hannhunder på jakt etter bjørn og villsvin. På denne tiden ble ørene kupert for ikke å bli revet opp av villsvinets tenner. Rasen var kjent ved flere navn, men i 1880 ble Die Deutsche Dogge rasens navn i Tyskland, samtidig som den ble valgt til Tysklands nasjonalrase. Raseklubben ble stiftet i 1885. Den første standarden for rasen ble skrevet i 1891, og det er fortsatt Tyskland som har ansvaret for standarden i FCI som Norge er knyttet til.  Bildet er utlånt av JP.Yousha I dag heter rasen Tysk Dogge over store deler av Europa, mens den engelsktalende del av verden og Skandinavia bruker Stor Danske - Grand Danois. Grand Danois i Norge Norsk Grand Danois Klubb ble dannet i 1940. Vi kjenner i dag ikke til når den første grand danois kom til Norge, men at rasen fantes her før 1900-tallet vet vi. Ved gjennomgang av gamle tidsskrifter og kataloger finner vi GD-er utstilit i begynnelsen av 1900-tallet. Flere har spilt en rolle for rasens utvikling. På 1920-tallet startet fru Irru Sperbund med blant annet grand danois. Hennes datter Nelly Sperbund skulle bli den viktigste personen i norsk GD-historie. Hun drev oppdrett med kennelnavnet Rosenhøi frem til midten av 70-tallet. Hennes arbeid for rasen både som oppdretter og i klubbsammenheng i alle disse årene er uvurderlig. Rasen var populær før siste krig, men etter krigen var det nesten ingen GD-er igjen i Norge. Mange ble rekvirert av tyskerne, og fôr var et stort problem. Det ble nedlagt et stort arbeid for å redde rasen i etterkrigstiden. Norsk Grand Danois Klubbs historie Norsk Grand Danois Klubb ble dannet i 1940. I 1952 velges den kjente hundemannen Olaf A. Roig til formann. Han foreslår at flere raser slår seg sammen til en klubb. 1955 er året hvor samarbeidsavtalen med NKK undertegnes, og Norsk Spesialklubb for Store Selskapshundraser etableres. Rasene er grand danois, Newfoundland hund og St Bernhard hund. I 1960 får klubben spalte i Hundesport. I møtereferat fra 1965 nevnes alle tilstedeværende, deriblant Inger-Joh. Sørensen med datter Borghild (nå Moen, tidligere formann i dagens GD-klubb frem til 2010 ). I 1972 ønskes Berner sennenhund og dalmatiner velkommen i klubben, flere raser skulle følge etter. I 1973 fikk klubbens raser egne avlsråd. Dette førte til større aktivitet innen rasene. Klubbens første utstilling ble arrangert i 1978. GD-avlsrådet arrangerte sin første GD-utstilling i 1979 med 50 deltagende hunder. Dette var opptakten til våre årlige pinsesamlinger. 1983 var året da Newfoundlandshundene forlot klubben for å danne egen klubb. 7 år senere, i 1991, forlater grand danois "samleklubben" og igjen dannes Norsk Grand Danois Klubb - NGDK. TIL TOPPEN AV SIDEN |
|
Litteratur
om rasen Alle de nordiske landene har grand danois klubber og utgir egne medlemsblader. Det er ennå ikke utgitt noen bok om rasen i Norge. Informasjonshefte kan du få av Norsk Grand Danois Klubb. Leser du engelsk finnes det en rekke bøker om rasen utgitt i England og USA. Du kan bestille disse gjennom større bokhandlere. Vi kan foreslå: Engelske: GREAT DANES skrevet av Karina Le Mare - ISBN 1 85223 3168 British Library (The Crowood Press Ltd) GREAT DANES skrevet av Di Johnson - ISBN 0 948955 73 2 Ringpress Books Ltd, Book Trade - Bookpoint Ltd. USA: THE GREAT DANE DOGDOM'S APOLLO skrevet av Nancy Carroll-Draper ISBN 0-87605-1 62-X AACR2 THE GREAT DANE skrevet av Anna Katherine Nicholas utgitt av T.F.H. Publications, Inc, THIS IS THE GREAT DANE skrevet av Ernest H. Hart utgitt av T.F.H. Publications, Inc. USA TIL TOPPEN AV SIDEN |
Valpen:  Som valp er en GD en kilde til glede, men også til hodebry. Valpen er stor og kraftig, og veier rundt 9-11 kilo ved 8 ukers alder. Den vokser fort, og kan legge på seg 0,5 kilo per dag i den største vekstperioden. Valpen er avhengig av riktig fôring. Det er svært viktig at du velger et godt fôr til valpen din. Hør med klubben eller oppdrettere. Som liten skal valpen ha mat 3-4 ganger per dag. Som unghund spiser en hannhund ca 3 liter tørrfôr per dag, en tispe noe mindre. En voksen hannhund spiser ca 2 liter tørrfôr per dag, tispen noe mindre. Tenk på at de fleste av dagens tørrfôr av god kvalitet er svært nøye balansert. Bruker du tørrfôr og samtidig gir mye godbiter/griseører og annet ødelegger du denne balansen og hunden kan fort få i seg for mye av noe den ikke burde ha for mye av GD-valpen går gjennom samme stadier som barn. Det er din evne til som flokkleder og "oversetter" som avgjør om dere blir lykkelige sammen. Valpen forstår ikke hva du sier, men leser ditt kroppspråk og tonefall.Husk at en GD-valp kan rasere huset ditt om den er hjemme alene i timesvis. Kjøp ikke en GD-valp om du ikke er hjemme om dagen eller har noen til å se etter den En GD-valp trenger en myk og trekkfri liggeplass. Matfat og vannfat settes alltid i skulderhøyde. Gi valpen noe å leke med. En tom plast brusflaske er fint, en gammel ullgenser eller håndkle med knuter på er også populært. Kanskje et tyggebein, men kjøp et som har glatte plater, ikke knuter som kan bites av og sette seg i halsen. Pass på at det ikke er knapper e.l. på evt. gamle klær. Gi heller ikke leker av gummi/plast. En ball kan være moro, men den må være så stor at den ikke kan settes fast i halsen La valpen venne seg til halsbånd. Gå korte strekk med den i bånd, ikke mer enn 5 minutter av gangen. Krev at den da ikke drar i båndet. Da får du en hund som aldri drar deg rundt. Går du lengre turer med valpen i bånd, kan du ikke vente at den konsentrerer seg, og den får da en vane med å trekke. Lek gjemsel med valpen, ros den når den kommer og slipp den løs igjen. Du vil få en valp som elsker å komme når du roper. Når valpen er trøtt og vil legge seg, bær den eventuelt på plass og si dekk eller ligg og valpen vil snart forstå at den skal gå og legge seg på plassen sin når du bruker samme ord. Husk at du alltid skal være konsekvent, og viktigst av alt: glem aldri at valpen/hunden ikke forstår hva du sier. Det er gjennom ditt kroppspråk/tonefall den lærer hva du mener. Sier du "på plass" eller "skurefille" med samme tonefall vil hunden lystre begge deler. Hører ikke hunden på deg, har du gjort en dårlig jobb! Du skal også vise at du er flokklederen, og som sådan er det din holdning som avgjør hvordan hunden oppfører seg. Viser valpen redsel og du f.eks setter deg ned og holde om valpen, forsterker du valpens redsel ved å vise at også du er redd. Snakk i stedet rolig til den, klapp litt på den mens du forsetter å si "kom igjen, dette er ikke så farlig". Vil ikke valpen klippe klør e.l. (bør gjøres ca hver 2. uke), holder du den fast og snakker strengt til den inntil den roer seg. Fortsett så klippingen. Gir du deg, har den vunnet, og det blir ikke lettere neste gang Mas ikke på valpen/hunden i tide og utide, men ros den når den er flink og vær streng når den gjør noe galt. La valpen løpe og få utløp for sin energi i sitt eget tempo. Den kan gjerne være ute hele dagen om været er fint, men ikke gå over lengre strekk med en valp. Sett deg ned og la den løpe. Lek gjerne gjemsel og gjem ting og lek tampen brenner. Når valpen må bruke hodet, får den ut sin energi. Valpen kan gå ned en trapp om den er rolig, men hold den i båndet så du kan bremse farten. La den aldri fly opp og ned i ett sett. Glatte gulv er heller ikke så heldig; en matte e.l. er bra mens den er valp. Valpen bør heller ikke bindes, da den kan bli stående og overbelaste bakbena. Kan ikke hunden løpe løs er en løpegård greit om hunden ikke kan gå løs For å få valpen renslig, må du være rask og påpasselig i begynnelsen. Valpen må ut hver gang den har sovet og spist, gjerne også når den har lekt. Begynner den å gå i ring med nesen i gulvet, har den tenkt å gjøre fra seg, og du må ut omgående. Er du påpasselig, vil det ikke gå lang tid før den er renslig. Viktig! Valpen skifter tenner i 4-5 mnd alder En tispe får løpetid første gang mellom 8 og 18 mnd Viktigst å huske på om du tenker å kjøpe en grand danois er at du har tid til den. Den vil ligge ved din side og følge deg hele dagen om den kan. Den er meget avhengig av menneskelig kontakt. For de som jobber og er borte hele dagen, bør det ordnes med "hundevakt" som kan se til hunden i løpet av dagen, ta hunden med på jobb, eller skaffe "dagmamma". En valp kan ligge alene 2-3 timer når den har vent seg til det, men regn med at det vil gå utover "inventaret". Du må også ha tid til å trene dressur med valpen, den lærer ikke å bli veloppdragen av seg selv! Les gjerne bker om dressur før du får valpen i hus, så unngår du mange nybegynner-feil. Bruk alltid sunn fornuft, husk at hunden ikke tenker som et menneske, men leser ditt kroppspråk og tonefall i stemmen. Som voksen (over 2 år) er en GD (grand danois) normalt rolig og trivelig å leve sammen med. Som valp og unghund er den minst like aktiv som andre raser, bare mye større! En voksen GD spiser ca 1,5 liter hundemat om dagen. Valpen/unghunden spiser gjerne mer. Pris på matforbruket kommer an på hva og hvordan du kjøper maten. Det er ekstremt viktig med korrekt foring på en rase som vokser så fort. Lytt til en erfaren oppdretter eller spør klubben om råd. En stor hund som en GD må få løpe fra seg, men er ikke så krevende som jakthundrasene. Du bør trene lydighet, så får du mer ut av hunden din. En GD lærer fort om du trener på riktig måte. Passer en GD i ditt liv, tror vi ikke du vil angre. Det er som å få en god venn inn i familien. Pass bare på at det er du og din familie som er sjefen, det er ikke like hyggelig å måtte ligge på sofaen fordi GDen har overtatt soverommet og sengen din! Har du flere spørsmål om rasen, ta gjerne kontakt med klubben! TIL TOPPEN AV SIDEN |
| Farger: Rasen grand danois er delt inn i tre fargegrupper: GULT + TIGRET, HARLEKIN + SORT, BLÅ |
| Gul: | Tigret: | |
 |
 |
|
| Sort: | Harlekin: | |
 |
 |
|
| Blå: | ||
 |
| Tigrete: Grunnfargen fra lys til dyp gullgul, med sorte, helst jevne og klare tverrstriper. Sort maske ønskelig. Små hvite tegninger på bryst og tær ikke ønskelig |
 |
 |
| Gul: Lys til dyp gullgul, sort maske ønskelig. Små hvite tegninger på bryst og tær ikke ønskelig. |
 |
 |
|
Blå:
Ren stålblå, hvite tegninger på bryst og poter tillatt. |
 |
|
Harlekin:
Sort-hvit flekket (såkalt tigerdogge). Ren hvit grunnfarge, helst uten stikkelhår, med lakksorte uregelmessige flekker med revne konturer jevnt fordelt på kroppen. Grå eller brunlige flekker ikke ønskelig. |
 |
 |
|
Sort: Lakksort, hvite tegninger tillatt. Her regnes også såkalt manteltegnet (kappe), der det sorte skal dekke kroppen og hvitt kan forekomme på snute, hals, bryst, buk, ben og halespiss; også hvit grunnfarge med store, sorte flekker (plattenhunde). |
 |
 |
| TIL TOPPEN AV SIDEN |
|
Har du spørsmål angående klubben, forslag, ris eller
ros? Ta kontakt med styret: post@ngdk.no |
Lurer du på valp eller har spørsmål om rasen? Ta kontakt
med vår valpeformidler Nora Skotaam skotaam@start.no |
Klubbens postadresse: Norsk Grand Danois Klubb v/Ida Nygaard, Postboks 115, 0712 Oslo |
Vil du bli medlem? Informasjon finner du her → |
Husk å sende inn utstillingsresultater, bilder, mm ! Når du sender inn bilder er det fint om du oppgir hvem som har tatt bildet, samt at du har bedt om tillatelse fra den som har tatt bildet til at det brukes på nettet.
Kontakt webmaster her: Webmaster
1024 X 768